Riktig for Norge?

Dersom utgangspunktet er suksessen til Obama-kampanjen, så kan en spørre seg hvor vidt dette kan passe inn vårt marked. Kan en bruke samme oppskrift for en befolkning som er på størrelse med en forstad i USA?

Obama-kampanjen lykkes blant annet på web fordi forskjellen mellom måten de to kanditatene henvendte seg til publikum var to ytterpunkter, i motsetning, til sammenligning, et temmelig stort utvalg av partier og kandidater her hjemme, som i tillegg ikke har utpreget forskjellig talemåte eller for den saks skyld forskjellige saker. De få ytterpunktene som finnes i vår politikk er tilgjengjeld oppe i fokus til det kjedsommelige, og engasjerer dermed ofte de samme målgruppene.

Følge andres fotspor er for lettvint og ukritisk

Det er ikke vanskelig å forestille seg at rådgivere fra vår egen bransje lett peker på suksess i USA og uten videre får aksept for å bruke penger på lignende kopier. Hvor bevisst er de politiske partier til å sette krav på oppnåelse av faktisk resultatmål på nettet? Burde ikke både politikerne og bransjen ta mål av seg å i det minste tilpasse og ikke minst avpasse til norske forhold?

Jeg skulle gjerne likt å sett underbygget tall på hvor mye faktisk nye velgere nettsatsningene til partiene vinner - og ikke minst hvilke av tiltakene er det som bringer flest - det skulle ikke forundre meg om de minst kostbare og minst nyvinnende er desto mer effektive. For er virkelig Ola Normann klar for alt nytt - er gjennomsnittet klar for en valgkamp i det digitale media hvor de må nødvendigvis lære seg masse nytt? Er lysten og tiden folk har tilgjengelig stor nok? Når Høyre har landsmøte hvor mange er det som har tid og initiativ til å lese ørten blogger av den gjennomsnittslig interesserte velger? Jeg har ikke tid til å få meg alt, uansett hvor stor lysten er.

En masse arbeid går ned i nå fram til allerede kjente grupper

Jeg hadde en diskusjon med en kunde av meg hvor temaet dreide seg om hvem som faktisk leser og engasjerer seg i fagforum på nettet hvor kunden invisterte tid og penger for å styre både forfatter og deltakere i sin retning. Vi fant raskt ut at de som faktisk deltok i forumet var konkurrenter og andre relatert til samme bransje. Mottakeren, kjøperen, var ikke representert fordi det hele ble for detaljert og spesifikt. Med andre ord feil fora å invistere i for å få inn nye kunder - eller velgere.

Det er slett ikke utenkelig at de som leser bloggene til Høyre eller annet parti, eller som engasjerer seg med å bombe #APLM på Twitter allerede er politisk engasjert, sogar politiker selv, mens nysalget, velgerne som sitter på gjerdet eller som kan "omvendes" ikke en gang er i nærheten - ja, kanskje til og med blir skremt bort.

I et så lite land, hvor det ikke er vanskelig å stå for sine politiske preferanser eller finne likesinnende om en ser etter, så finner de som engasjerer seg for politikk, med andre ambisjoner enn gjennomsnittet, lett hverandre. Hvor mye engasjerer satsningen på nettet nye velgere, og ikke bare blir nok et forum for allerede vervede partimedlemmer og bransjefolk som vil følge trender og tedenser?

På rett spor - test, korrigér og test igjen

Jeg skal ikke påstå at jeg sitter med svarene her, men er interessert i om både folk fra min bransje, og ikke minst oppdragsgiverne - de politiske partiene - selv stiller seg slike spørsmål og gjør det som er viktig i en hver satsning på nettet - måler forbruk opp mot resultat. Og helst ikke etter valgkampene og pengene er brukt opp.