Politikk på nett øker ikke tilliten
Skrevet av Aimar Niedzwiedzki – 2. juni 2009.
Søkeannonsering, Blogg
I en amerikansk undersøkelse nylig svarte nesten to tredjedeler (64 prosent) at de er enige i at internett har blitt viktig for politiske kampanjer, og mer enn halvparten av de spurte mener at bruken av internett kan hjelpe folk til bedre å forstå politikk. Dette kom kanskje ikke som en overraskelse, men på spørsmålet om "Internett et verktøy for politisk innflytelse?", svarte bare en liten prosentandel av de spurte ja. Og tallet er synkende.
Internett sin rolle i politiske kampanjer ser vi med all tydelighet i Norge i år, men er nettet en katalysator for politisk endring? I min jobbhverdag prediker jeg viktigheten av å bruke nettet til aktiv lytting og dialog. Dette ser ut til at kun blir gjennomført stykkevis og delt (les: når det passer seg) av de politiske partiene. Det er fortsatt slik at de har et budskap og en ropert, og vi skal høre på hva de har å melde.
Er det derfor korrekt å påstå at vi velgere ikke er helt overbevist om de store endringene i vår påvirkningskraft på politikken eller for den saks skyld innholdet? Det sier i hvert fall undersøkelsen fra USC Annenberg School.
Noen eksempler
Når man ikke forstår hva vi velgere egentlig vil ha ut av den digitale valgkampen ender man opp med 3 followers (per 27/5) av et politisk parti (Høyre) sin FriendFeed. Personlig tror jeg Høyre har flere venner, men dette viser distansen mellom avsender og mottaker sine ønsker og behov.
Vi bærer alle på en bok i oss, men få av disse bør publiseres. Dette gjelder også for mange politiske blogger. Det at man har fått beskjed om at blogging er nødvendig, er ikke det samme som at innholdet på bloggen treffer ønsket mottaker. AP håper allikevel at dette ikke er tilfelle, og annonserer sitt bloggnettverk via Google AdWords. Adwordskampanje i seg selv er prisverdig, men hvis ikke lyttejobben om våre behov og ønsker er gjort i forkant blir ikke dette dialog mellom partier og velgere. Det blir bare en ny ropert.
Misforstå meg rett. Mange politikere gjør mye bra på nett. Men det er fortsatt rom for forbedring.
Nettet er på mange måter en speiling av vår fysiske verden. Hvis budskapet ikke engasjerer nok på den fysiske talerstolen er det ingen grunn til å tro at det vil gjøre det på den digitale.
Det politiske Norge ville sannsynligvis vært tjent med å ha gjort en bedre lyttejobb før de tok i bruk enda en kanal til å spre sitt budskap.
2 kommentarer på artikkelen, legg til din egen
01
indregard
02. juni 2009, 10:23
Dette ble mye selvfølgeligheter. Hva med en diskusjon om informasjonsteknologiens konsekvenser for systemet med listevalg fordelt på fylker, etterhvert som folk i mindre og mindre grad kobler sitt politiske liv til et bestemt sted i Norge og til et bestemt parti (men snarere til et bestemt nettforum og en bestemt kandidat som deltar?)
Og hva er det med denne ideen om at "nettet" er en ting og må brukes på en bestemt måte for å brukes "riktig" og å være "forstått"? Nettet er, blant annet, en helt vanlig reklameplakat. Det koster lite å sette opp, det er ikke veldig effektivt, men det trengs ikke vedlikehold. Sånn kommer også nettet til å være brukt.
Jeg tror ikke nettets hovedfunksjon, politisk, er å fungere som noen "lyttepost" for politikere. Det er for grunnleggende udemokratisk dersom politikere skulle la seg styre av Tweets. Nettet kommer til å medføre store endringer for partiorganisasjonene, og det er forsåvidt på høy tid. Partiorganisasjonene begynte å utspille sin rolle som ideologileverandører når TV kom, fordi man ikke lenger kunne tillate seg den enorme tregheten tradisjonelle organisasjoner innfører. Tomrommet ble erstattet av kvasiteknokratiske rådgivere (som deg selv). Nå kan nettet komme til å skape en organisasjon 2.0 - som er rede til å kunne brukes kjappere. Som lyttepost, som mobilisasjonsgruppe, som diskusjonsgruppe, som retningsavklarende ideologigruppe - alt som partiene var på sin topp.
Jeg ser for meg en gradvis nedbygging av partiene og listevalget, til vi i stedet sitter igjen med en del tenketanker bestående av smartinger og en del brede, ideologisk funderte valgkampgrupperinger orientert rundt kandidat-grupper, f.eks. sosialdemokrater eller liberalister.
02
Aimar
02. juni 2009, 15:25
Hei
Nå er ikke jeg ingeniør eller ansatt i statlig admin så begrepet teknokrat er nok ikke helt treffende. Det er uansett enkelt å løpe avgårde mot konklusjoner. Jeg er alikevel skeptisk til å gjøre det. Hvis man ser på det jeg kaller Folkemedia (digitale medier hvor innholdet i stor grad er laget av og for folket) vil ikke dette kunne diktere all politikk før det blir "overflødig" eller en del av daglige ordinære gjøremål. I mellomtiden kan man gjøre meget avansert "lytting" langt forbi Twitter som med sine under 100 000 norske brukere er et nisjemedia. Summen av twitter og andre nisjemedier gjør alikevel at du kan få et rikt lyttebilde som kan gi politikerne aha-opplevelser.