Den store skinnøvelsen
Skrevet av Jakob Skåltveit – 1. april 2009.
Sosiale medier
Panikkangst for å bli uthengt som analfabet i bruk av sosiale medier? Obamafeber? Skrekk for ikke å appellere til en eneste velger under 25 år? Eller bare tilgang på nye og mer effektive kanaler som vil bidra til et kanonvalg? Den reelle motivasjonen bak tidenes digitale valgkampsatsning fra de politiske partiene, er trolig like variert som meningene om hvorvidt dette blir vellykket eller ikke.
Kommer partiene til å lure oss?
For alle oss som følger den digitale valgkampen er det mer interessant å avdekke hva som faktisk skjer i månedene frem mot september enn å avdekke om det er angst eller innsikt som driver frem tiltakene. Får velgerne i år for første gang en historisk mulighet til løpende å prege partienes utspill og standpunkter som følge av åpenheten og dialogen på nett? Eller blir vi vitne til tidenes digitale skinnøvelse, der partiene tydelig flagger tilstedeværelse og åpenhet, men uten evne eller ønske om å lytte til velgernes innspill og kommentarer? Jeg tipper vi får servert hele spekteret. Mitt forsøk på å sjekke Sp's twitter-respons på "Navarsete vs. Borten Moe"-saken fra VG under landsmøtet, vitner om hvor vrient det kan være når partiene invitere til dialog, men kun om temaene de selv vil ta opp.
Det jobbes knallhardt i kulissene, men med ulike ressurser. Bak strategiene og de synlige tiltakene i form av twitter-feeds, facebook-grupper, partiblogger og kampanje-sites står det alt fra dedikerte grupper til enkeltpersoner. Ap har mellom 4-6 personer som jobber med deres digitale valgkamp. Høyre har på sin side 1-2 personer. Krf løser det ved å oppfordre alle internt i partiet om å bidra. Om antallet digitale valgkampmedarbeidere i hvert parti får samme betydning som i presidentvalget, der Obama disponerte 10 ganger så mange i sin "online-staff" som McCain, er lite sannsynlig. Sikkert er det at Valgpanelet skal utrope partiet som utnytter Internett som plattform i valgkampen best mulig. Men også hvem som først forsøker seg på den store skinnøvelsen.
Kommer partiene til å utnytte mulighetene? Eller er det valgflesk å si at de kommer til å gjøre det?
Én kommentar på artikkelen, legg til din egen
01
Jarle Nystuen
07. april 2009, 11:23
Det slår meg at dette kan være tidenes mulighet til å benytte seg av ressursene i ungdomspartiene.
KrFs "alle bidrar" løsning kan selvsagt fungere dersom det er de rette personene som bidrar mest og en strateg eller to drar i trådene for det helhetlige bildet. Men å sette agendaen er selvsagt vanskelig, selv på Twitter. En klar og tydelig linje (slagord, saker, ordbruk) for å selge ett hovedbudskap opp mot flest mulige grupper av befolkningen kan bli helt vesentlig.. Det stiller visse krav til den interne kommunikasjonen.
Ser man på Obama har han hatt en saksbase på opp mot 12-13 viktige saker i sin kampanje, der 3-4 (Økonomi, Miljø/Energi, Helse og Utdanning) var hovedprioritert og gikk igjen i flest mulige innlegg i debatten, på tvers av plattformene, selv blant de andre og mindre viktige temaer.. Snakket Obama om Veteraner, var helse- og utdanningsmuligheter for veteranene alltid med. Snakket han om Økonomi var konsekvensen alltid at folk fikk vanskeligheter med å betale medisinen sin, eller betale utdanningen for barna sine.
Det er med andre ord både en enkel retorikk (for enkel for Norge?) og en kontinuitet og sammenheng som er imponerende, men også vanskelig å følge for individer som helst vil uttrykke personlige meninger (klisje: typisk på nett).
Undertegnede er veldig spent på om vi får se helt klare linjer i agendasettingen i den norske valgkampen, på tvers av plattformene fra alle som bidrar for et parti... eller om f.eks mediene klarer å vri politikerne bort fra hovedbudskapene uten at partiene klarer å selge inn seg selv og de egentlige gode grunnene for å stemme på partit :)